Klage nr:
126/11

Avgjort:
25. november 2011

Saken gjelder:
Misnøye med saksbehandling

Foretakets navn:
internet

Behandlet av Reklamasjonsnemnda 25. november 2011. Nemnda har bestått av:

Tore Bråthen, formann

Kåre Mæland, oppnevnt av Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening

Øyvind Næss, oppnevnt av Forbrukerrådet

Saksfremstilling:

Klageren inngikk 28. juni 2011 en oppdragsavtale med innklagede om salg av hans bolig. Boligen ble 14. september 2011 solgt for kr 3 000 000. Klageren følte seg tvunget til å godta budet som han selv mente var for lavt. Han ønsker at innklagedes vederlag settes ned med minimum 80 prosent på grunn av opptreden i strid med god meglerskikk.

Fagansvarlig hos innklagede er eiendomsmegler.

Klageren anfører:

Etter første visning spurte innklagede om klageren kunne samle inn visningsskiltene, noe klageren sa nei til da han anså dette for å være innklagedes oppgave.

Det ble avtalt at andre visning skulle holdes midt i uka. Klageren syntes dette var greit, men ønsket også en søndagsvisning. Innklagede ga imidlertid utrykk for at hans erfaring var at søndag ikke var noen god visningsdag. Klageren ble overrasket over dette, og ved undersøkelser fant han at flere ansatte hos innklagede holdt visninger på søndager. Klageren hever at også mange andre kjente og store aktører gjør det samme. Klageren tok derfor kontakt med daglig leder hos innklagede, som sa han skulle ta tak i dette og tilbød klageren en gratis uke annonsering på finn.no til en verdi av Kr 3 500,-.

Visning ble avholdt onsdag 7. september 2011. Det ble ikke avtalt visning på søndag.

Mandag 5. september 2011 tok innklagede kontakt med klageren, med forespørsel om privat visning samme ettermiddag kl 17.00. Klokken 16.45 møtte den potensielle kjøperen opp, men innklagede kom ikke før 16.55, noe klageren mener er skuffende og flaut.

Etter de to gjennomførte visningene mottok klageren et bud på kr 3 000 000, noe han syntes var for lavt. Han ble anbefalt av innklagede å godta dette budet da det kunne være vanskelig å oppnå høyere bud. Klageren følte seg presset til å godta budet.

Klageren krever at innklagedes vederlag settes ned med minimum 80 prosent.

Innklagede anfører:

Innklagede anfører at første visning gikk dårlig. Innklagede mente det var behov for flere visninger, og han foreslo at kunden kunne låne noen visningskilt inntil videre. Innklagede hadde dårlig tid til neste avtale, og spurte derfor klageren om han kunne hente inn skiltene, eller om han ville at innklagede skulle gjøre det. Etter klagerens ønske hentet innklagede skiltene og plasserte dem i klagerens garasje.

Etter innklagedes erfaring er det flere som forespør om private visninger utenfor det annonserte visningstidspunktet ved helgevisninger, og foreslo derfor midtukevisning istedenfor søndagsvisning. Etter dialog med daglig leder foreslo innklagede for klageren å sette opp en søndagsvisning. Klageren svarte at innklagede måtte gjøre hva han syntes var best for salget. Innklagede besluttet da å fastholde midtukevisningen.

Innklagede tar ikke kritikk for å ha møtt fem minutter før avtalt møte. Han anfører også at han ikke tok seg betalt for denne visningen.

I første omgang ble boligen forsøkt solgt med en prisantydning på kr 3 290 000. Etter flere uker uten ønsket interesse ble klageren og innklagede enige om å endre prisantydningen til kr 2 990 000. De fikk da flere interessenter på visning. En interessent kom med bud, og etter noen forhandlinger ble alle parter enige om en salgssum på kr 3 000 000. Innklagede anfører videre at klageren tidligere skal ha forsøkt å selge eiendommen selv, og at han opplyste at høyeste oppnådde bud da var på kr 2 800 000.

Innklagede mener han ikke har handlet i strid med god meglerskikk.

Klagerens ytterligere anførsler:

Klageren mener det ikke medfører riktighet at han skulle låne visningsskiltene. Han trengte ikke disse da oppdraget var satt bort til innklagede. Han opplyser at han sa ja til å oppbevare skiltene da det ville gjøre det enklere for innklagede.

Klageren mener han skulle vært forklart bedre hvorfor innklagede ikke mente søndag var en god visningsdag.

En megler som møter fem minutter før en visning tar etter klagers mening ikke jobben sin seriøst, da han kunne forvente at kundene ofte kan være tidlig ute. Klageren mener også at fem minutter er kort tid til å skulle gjøre klart til visning. Han opplyser videre at han ikke kjente til at dette var en gratisvisning.

Det medfører riktighet at klageren forsøkte å selge boligen selv. Han opplyser at innklagede ga utrykk for at han skulle kunne få en pris i nærheten av den opprinnelige prisantydningen.

Reklamasjonsnemnda vil bemerke:

Saken gjelder spørsmålet om megler har handlet i strid med god megleskikk

Dersom en megler, ut fra sin faglige kompetanse og erfaring, mener at én ukedag egner seg dårligere som visningsdag enn andre, er det god meglerskikk å gi utrykk for dette.

Når det gjelder klagerens anførsler vedrørende salgssummen, vil Reklamasjonsnemnda bemerke at det er selgeren selv som aksepterer bud. I dette tilfellet er det akseptert et bud på Kr 3 000 000. Dersom klageren mente dette budet var for lavt, sto han fritt til ikke å akseptere det.

De andre forhold som er anført i saken, kan ikke anses som brudd på god meglerskikk.

Konklusjon:

Klageren gis ikke medhold.